Ju jitsu, ju jutsu, jiu jitsu etc., kjært barn har som kjent mange navn.
Ju jutsu er japansk og kan oversettes med:
JU – myk, føyelig, ettergiven
JUTSU – teknikk, kunst

Ju jitsu er en eldgammel selvforsvars art, som stammer fra middelalderens og oldtidens Japan. (Det er dokumentert teknikker som er benyttet i ju jitsu i japansk-mytologi allerede før Kristi fødsel .)
JJ var fra gammelt av en samling av ulike sammensatte kampsystemer med påvirkninger både fra Japan og Kina. Noen av systemene lignet hverandre i utførelse, mens andre igjen lå langt fra hverandre. Noen av disse JJ-systemene baserte seg i hovedvekt på bruk av kast, noen andre JJ-systemer var fokusert på kontrollteknikker, mens atter andre igjen var mer slag og spark orienterte.

Ju jitsu, tidligere Yawara, som system, var samuraienes form for ubevæpnet kamp. Ju jitsu var på denne tiden et supplement til de ulike jutsu som samuraiene var utdannet innen, og var en del av det totale Bu jutsu. BU JUTSU – krigs kunst. Andre jutsu former kunne være kyu jutsu (bueskyting), ken jutsu (sverd), Jo jutsu (stokk) osv. Ju jitsu kunne for eksempel brukes i de situasjoner en samurai mistet sitt våpen i strid, eller han ikke hadde tid eller anledning til å bruke sine våpen. Det ble da også ansett med stor ære å overvinne en bevæpnet fiende uten våpen. Ju Jitsu som begrep oppsto først på 1600-tallet under Edo-perioden. Edo-perioden var den stabile tiden etter de langvarige borgerkrigene som herjet Japan i middelalderen, hvor etterhvert Tokugawa vant Shogun tronen i 1603. Edo-perioden med Tokugawa-slekten i shogun-setet varte i 265 år før denne ble brutt ved hjelp av vestligstøttet "kanonbåt-diplomati". Edo-perioden blir fulgt av Meiji-perioden fra 1868, som blir et mer vestlig-åpent samfunn. Det er i denne perioden at ju jitsu blir "eksportert" til vesten.

Ju jitsu ble utøvet og bortlært ved ulike ryu (skoler), hver enkelt med sine egne spesialfelter. Det er dokumentert 725 ulike ju jitsu ryu. Daito Ryu som er en av disse har eksistert siden 1000-tallet. Daito Ryu utøvet sin Aiki jutsu, og er forløpern til det vi kjenner som Aikido i dag. Andre stilarter vi kjenner i dag som har sine røtter i ju jitsu er ved siden av Aikido bl.a. Judo og Wado Ryu (karate).

Ju jitsu kom etter hvert som den første øst-asiatiske kampformen til vesten, først til USA via Hawai, deretter til England som det første land i Europa på slutten av 1800-tallet. Til Norge kom JJ i begynnelsen av 1900-tallet som den aller første form for kampkunst fra Østen.
Ju jitsu ble allerede på 1920-tallet instruert på politiskolen av Haakon Schønning. Sam Melberg bør også nevnes i denne sammenheng. Melberg startet med JJ før den andre verdenskrig, og instruerte bl.a. motstandsbevegelsen i Norge –Milorg i Ju jitsu under krigen. Her kan det også nevnes at motstandsmannen Max Manus var trenet i denne kunsten.

Dagens ju jitsu er tilpasset dagens behov, når det gjelder selvforsvar. Ju jitsu har utviklet seg gjennom to tusen år, og er fortsatt i utvikling i takt med resten av samfunnet.

I ju jitsu trener man på forsvar mot slag, spark, strupetak, våpen, fastholdinger og lignende. Virkemidlene i et forsvar kan være: ulike frigjøringer, kast, svep og fellinger, slag og spark mot vitale kroppsdeler (atemi), bakkekamp, kontrollgrep, stranguleringer osv.

Hvordan virker så ju jitsu i praksis ?
I ju jitsu er man hele tiden på jakt etter å benytte seg av det såkalte ”ju-prinsippet”, dvs at man hele tiden er ute etter å gå den minste motstands veg. Man møter derfor ikke kraft med motkraft.En god illustrasjon av dette er som følger: tenk deg et tre som bøyer av for vinden eller en elv som renner mot en sten og renner rundt denne. En annen illustrasjon kan være: se for deg at du løper mot en dør som du tror er stengt, for å sprenge denne opp. Akkurat i det du treffer døra, så er det noen som åpner denne, og du ramler av overaskelsen inn gjennom døra. Dette er absolutt ikke noe hokus pokus, men er i praksis ikke annet enn bruk av kroppens mekanikk og naturens fysiske lover.

Ju jitsu treningen legger på samme måte som andre seriøse budoarter stor vekt på disiplin, empati og respekt; like mye for mannen i gata som for treningskameraten. Dette faller som en viktig del av treningen helt naturlig inn allerede fra første treningskveld. Det bør i denne sammenheng nevnes at dette ikke på noen måte er "kadaver disipilin", bare ren medmenneskelig respekt og høflighet.